Når Altinn gjør det mulig å starte et firma på ti minutter, eller Vipps gjør vennebetaling til et tastetrykk, så tenker de færreste over det: Det er design som får det til å fungere.

Design handler ikke om pynt og farger. Design handler om struktur, flyt, tydelighet – og om å sette brukeren i sentrum for komplekse systemer.

Norge har i mange år vært et foregangsland innen design og offentlig digitalisering, og vi har fått det til nettopp fordi vi har koblet designkompetanse med offentlig forvaltning og strategisk utvikling.

Men årets forslag til statsbudsjett forteller en annen historie. En historie om kutt i virkemidler, reduksjon i samarbeid, og en politisk retorikk som nedtoner verdien av ekstern kompetanse – inkludert design.

Det er ikke bare skuffende. Det er farlig korttenkt.

Design som system – ikke stil

Vi er mange som i årevis har jobbet for å løfte design fra estetikk til strategi. Likevel fortsetter misforståelsen om at design er noe man «legger på toppen» når alt annet er ferdig.

Men tenk på de offentlige løsningene som faktisk fungerer:

• Altinn – en av Europas mest effektive digitale plattformer for næringsliv og borgere

• Skatteetaten.no – et av verdens mest brukervennlige selvbetjeningssystemer

• NAVs digitale tjenester – som forenkler hverdagen for både arbeidssøkere og arbeidsgivere

• Helsenorge.no – som gir folk kontroll over egen helse

• Vipps, BankID, ID-porten, Digipost – alt dette er brukeropplevelser som er bygget av og med norske designere

At disse tjenestene oppleves som sømløse og tillitvekkende er ikke tilfeldig. Det er resultatet av bevisste designprosesser.

Tillit må designes - og ivaretas

I regjeringens egen rapport om tillitsreform og desinformasjon pekes det på at tilliten i det norske samfunnet er i ferd med å svekkes – særlig blant unge. Tillit er en av våre viktigste samfunnsressurser. Når den forvitrer, øker polariseringen, skepsisen og avstanden mellom folk og forvaltning.

Tillit bygges ikke med fine ord.

Tillit bygges gjennom gode brukeropplevelser. Gjennom forståelige tjenester. Gjennom kommunikasjon som inkluderer, forklarer og forenkler.

Kort sagt: Tillit bygges gjennom design.

Når løsningene finnes – hvorfor fjerner vi dem?

DOGA og LUP – to aktører som over år har vært sentrale i å bygge bro mellom offentlig sektor og designbransjen – foreslås kuttet med til sammen 14 millioner kroner i årets statsbudsjett.

Samtidig presenteres det som en suksess at Skatteetaten skal redusere bruk av konsulenter og heller bygge egne fagmiljøer internt.

Det høres kanskje effektivt ut, men det er en forenklet fremstilling av et komplekst landskap.

Vi trenger selvfølgelig sterke fagmiljøer i staten. Men vi trenger også fleksibilitet, tverrfaglig samarbeid og muligheten til å hente inn spisskompetanse når det trengs – særlig i omstillingsprosesser.

Designere i byråer over hele landet har i årevis vært med på å løse problemer det offentlige ikke har klart alene.

Å kutte virkemidler og redusere samarbeid med eksterne fagmiljøer er ikke bare en svekkelse av designfeltet. Det er et tap for hele samfunnet.

Hva vi trenger nå

Vi trenger politikere og beslutningstakere som forstår at design ikke er «nice to have».

Det er en grunnleggende samfunnsfunksjon – den usynlige smøringen som holder Norges maskineri i gang.

Å kutte virkemidler som beviselig har bygget Norges digitale ryggrad, samtidig som tilliten synker, er en kalkulert risiko.

Derfor spør vi: Hvilken beredskap har regjeringen mot et samfunn der smøringen tørker ut, og ting slutter å «virke»?

Hvis ikke design er viktig nok for et statsbudsjett, hva skal da fylle tomrommet?

Nå er det opp til politikerne å bevise at de er villige til å investere i et Norge som fungerer.