Regjeringen fjerner konsulentføringen – et viktig kursskifte for designbransjen

Fra 2027 viderefører ikke regjeringen den generelle føringen om redusert konsulentbruk i staten. For Norsk.Design er det en viktig endring. Designoppgaver er ofte prosjektbaserte og krever spesialisert kompetanse i avgrensede perioder. Da bør offentlige virksomheter kunne velge den kompetansen som er best egnet til oppgaven – enten den finnes internt eller i et eksternt fagmiljø.

Siden 2022 har statlige virksomheter vært pålagt å arbeide for å redusere bruken av konsulenter på områder der interne ressurser og kompetanse kan benyttes. Føringen har også inneholdt en særskilt bestemmelse om at tjenester fra kommunikasjonsbransjen som hovedregel ikke skal benyttes, utover informasjons- og holdningskampanjer.

Fra 2027 blir denne fellesføringen ikke videreført. Regjeringens nye fellesføringer for perioden 2027–2029 handler i stedet om inkludering og mangfold og om effektivitet og kvalitet, med særlig vekt på ansvarlig bruk av kunstig intelligens.

Norsk.Design mener dette er et viktig kursskifte.

Designbehov følger ikke alltid organisasjonskartet

Det er gode grunner til at offentlig sektor skal bygge og beholde designkompetanse internt. Mange virksomheter har kontinuerlige behov der sterke interne fagmiljøer er både naturlige og effektive.

Men designarbeid er også ofte prosjektbasert. Behovet for kompetanse innen for eksempel tjenestedesign, produktutvikling, merkevare, digital design, brukeropplevelse eller komplekse endringsprosesser kan være stort i én periode og langt mindre i den neste. Ulike prosjekter krever dessuten ulik spisskompetanse.

Da er det ikke nødvendigvis god ressursbruk å bygge opp permanent kapasitet for å dekke et midlertidig behov.

Eksterne designmiljøer gir tilgang til spesialistkompetanse, erfaring fra mange virksomheter og sektorer, og muligheten til å skalere kompetansen opp og ned etter behov. De kan også tilføre et utenfrablikk som er verdifullt når etablerte tjenester og arbeidsmåter skal utfordres.

Spørsmålet bør derfor ikke være om kompetansen er intern eller ekstern, men hvilken løsning som gir best kvalitet, effekt og ressursbruk i den konkrete oppgaven.

Offentlige oppdrag har forsvunnet fra designbransjen

De siste årene har designbransjen merket en tydelig endring i markedet.

Grafills bransjeundersøkelse fra 2026 viser at nær 70 prosent av designbyråenes oppdrag nå kommer fra privat sektor, mens bare 13 prosent kommer fra offentlig sektor. Grafill peker samtidig på at offentlige virksomheter bygger opp egne designmiljøer og lyser ut færre oppdrag. Tre av fire byråledere i undersøkelsen mener dessuten at offentlige anbudsprosesser ikke er tilpasset kjøp av designtjenester.

Utviklingen mot større interne miljøer er godt synlig. Politiet, NAV og NRK hadde våren 2026 til sammen mer enn 200 ansatte som arbeidet med design. Virksomhetene selv peker samtidig på at det er plass til både interne miljøer og private aktører.

Norsk.Design har over tid vært bekymret for at en generell målsetting om å kjøpe færre konsulenttjenester har gjort selve organisasjonsformen viktigere enn hva som er den beste løsningen på oppgaven.

Når et prosjektbasert behov som tidligere kunne vært løst av et eksternt ekspertmiljø i stedet må dekkes gjennom faste ansettelser, kan konsekvensen bli at kapasitet og kompetanse flyttes fra private fagmiljøer til offentlig sektor. Det er særlig uheldig dersom den permanente kapasiteten bygges opp for å dekke behov som egentlig varierer over tid.

Samtidig svekkes markedet for de private fagmiljøene som både offentlig og privat sektor er avhengig av når de trenger spesialisert kompetanse.

Vi trenger sterke fagmiljøer på begge sider av bordet

Dette bør ikke være en diskusjon om enten ansatte designere i offentlig sektor eller designbyråer.

Norge trenger begge deler.

Sterke interne designmiljøer kan sikre kontinuitet, organisasjonsforståelse og langsiktig utvikling. Sterke eksterne fagmiljøer gir tilgang til bred erfaring, spesialistkompetanse, innovasjonskraft og fleksibel kapasitet.

Det gode samspillet oppstår når offentlige virksomheter kan vurdere hva de bør kunne selv, og når det er mer effektivt eller faglig riktig å hente inn kompetanse utenfra.

Også Abelia har ønsket endringen velkommen. De mener målet ikke bør være lavest mulig konsulentbruk, men å bruke riktig kompetanse til riktig oppgave og til riktig tid.

Det er et prinsipp Norsk.Design kjenner seg igjen i.

Fra å telle konsulenter til å måle effekt

Endringen kommer samtidig som regjeringen ber statlige virksomheter arbeide mer systematisk med effektivitet, kvalitet og ansvarlig bruk av kunstig intelligens. I den nye fellesføringen understrekes det at staten må sikre best mulig bruk av samfunnets ressurser, øke produktiviteten og bruke ressursene der behovet og effekten er størst.

Det er etter vårt syn et langt bedre utgangspunkt.

Offentlig sektor står overfor store oppgaver innen digitalisering, kunstig intelligens, tjenesteutvikling og effektivisering. Designkompetanse er viktig nettopp fordi design handler om langt mer enn hvordan noe ser ut. Det handler om å forstå behov, redusere risiko, utvikle bedre løsninger og gjøre teknologi anvendelig for mennesker.

For å lykkes trenger offentlig sektor tilgang til de beste fagmiljøene – både innenfor og utenfor egne organisasjoner.

At den generelle konsulentføringen nå fjernes, betyr ikke at staten ukritisk bør kjøpe mer konsulentbistand. Det betyr at valget i større grad kan tas ut fra oppgaven som skal løses.

Det mener Norsk.Design er et viktig steg i riktig retning.