Det siste halvåret har lærlingkravet i offentlige anbud skapt debatt i designbransjen. Flere byråer har markert uenighet om hvordan kravet praktiseres, mens Opplæringssenteret for visuell kommunikasjon (OSVK) har etterlyst mer kunnskap i bransjen om hva ordningen faktisk innebærer. Norsk.Design mener debatten har vært nødvendig, men at den også har hatt en tendens til å spore av til en konflikt om vilje til samfunnsansvar – når det egentlige spørsmålet er et annet.

– Dette handler ikke om at byråene ikke ønsker å ta sin del av samfunnsansvaret. Spørsmålet er ikke om lærlinger er bra eller dårlig, men hvordan vi sikrer relevant opplæring på riktig nivå, samtidig som vi opprettholder et reelt mangfold i leverandørmarkedet, skriver styret.

Et paradoks: lærlinger med bachelorgrad

Kjernen i Norsk.Designs bekymring er det styret kaller bachelor-lærling-paradokset. Strategisk design er et kunnskapsintensivt fag der de aller fleste ansatte har høyere utdanning. I møter med både Utdanningsdirektoratet (Udir) og OSVK har det blitt bekreftet at et flertall av dem som i dag går gjennom lærlingløp i mediefagene, allerede har fullført en bachelorgrad.

Det gjør at unge designere med bachelor- eller mastergrad i praksis går "baklengs" i utdanningssystemet for å ta fagbrev på videregående nivå – ikke fordi det gir dem mer relevant kompetanse, men fordi byråene trenger en lærling for å kunne delta i anbud. Norsk.Design peker på at enkelte studiesteder nå anbefaler egne studenter å ta fagbrev etter fullført bachelorgrad for å styrke sjansene på jobbmarkedet.

– Hvorfor skal et byrå bekoste en bachelor- eller masterstudent av egen lomme når man kan få det subsidiert gjennom en lærlingordning? Det er en problemstilling som er så ny at vi ikke ser konsekvensene ennå, men den uroer oss, skriver styret.

To utdanningsløp som ikke snakker sammen

Møtene med Udir har også avdekket en mer strukturell utfordring: koordineringen mellom yrkesfaglig og akademisk utdanningsløp fungerer ikke godt nok. For en bransje som er avhengig av både praktisk og akademisk kompetanse, mener Norsk.Design det er problematisk at de to utdanningssporene i så liten grad kommuniserer med hverandre.

Samtidig erkjenner styret at bransjen selv har et forbedringspotensial: kunnskapen om hvordan lærlinger – både fra videregående og med høyere utdanning – kan bidra i et designbyrå, er i dag relativt lav. Det pågår nå en nasjonal revisjon av kvalifikasjonsrammeverket, og Norsk.Design varsler at foreningen vil delta i de relevante fagpolitiske forumene fremover.

Rammer små og regionale byråer hardest

Der store konsulenthus har ressurser til å håndtere kravet administrativt, mener Norsk.Design at ordningen særlig rammer små og regionale spesialistbyråer. Å ta imot og følge opp en lærling er en betydelig oppgave for en liten arbeidsplass, og kan gå på bekostning av etablerte praksisplasser for bachelor- og masterstudenter.

Selv om DFØs veileder åpner for å bruke underleverandør for å oppfylle kravet, opplever mange små aktører dette som en tung administrativ og juridisk øvelse. Legges distriktsperspektivet til, mener styret uforholdsmessigheten blir enda tydeligere: et regionalt byrå kan i prinsippet bli utelukket fra et statlig anbud fordi den lokale videregående skolen ikke tilbyr en relevant linje.

Etterlyser tydeligere veiledning – og dialog

Norsk.Design understreker at regelverket allerede gir rom for nyanserte vurderinger. DFØs oppdaterte veileder åpner for å vurdere lærlingkravet som uforholdsmessig når arbeidet krever «spesialisert kompetanse som en lærling ikke kan forventes å ha». Utfordringen, slik styret ser det, er at mange offentlige innkjøpere mangler kompetanse til å vurdere når strategisk design og konseptutvikling faktisk faller inn under dette unntaket – med den konsekvens at kravet legges inn som standard, uten en reell forholdsmessighetsvurdering.

Foreningen etterlyser derfor tydeligere retningslinjer som hjelper offentlige innkjøpere med å skille mellom produksjonsarbeid, der fagbrev er relevant, og strategisk kompetansearbeid, som normalt krever høyere utdanning.

– Vi kan ikke argumentere oss ut av dette i kommentarfeltet til Kampanje. Dette er villet politikk, og det er et arbeid som må gjøres målrettet og politisk, skriver styret.

Norsk.Design vil, sammen med Virke, gå videre i dialog med DFØ utover våren for å avklare tolknings- og handlingsrommet som ligger hos offentlige innkjøpere. Foreningen har også startet en tettere dialog med Udir og OSVK, med mål om å gi bransjen mer tydelighet fremover.

– Målet er enkelt: neste generasjon designere skal få den opplæringen de faktisk trenger for å møte arbeidslivet, i en modell som er bærekraftig for lærlingene, studentene og byråene, avslutter styret.

Saken oppdateres etter hvert som dialogen med DFØ, Udir og OSVK utvikler seg.